Oktober er den travlaste månaden eg har undervisningsmessig. Som universitetsstipendiat skal 25 % av tida mi vera på undervisning og i haustsemesteret er undervisninga konsentrert. Då skal eg førebu labkurs for masterstudentar, gjennomføra kursa og til slutt lesa og retta rapportane. Masse arbeid, lange dagar og inga tid til å fortelja verda (i alle fall dei to som les her) kva som skjer i heimen.
Men litt har no skjedd her på landet óg.
Til trass for at det var oktober så kunne me plukka jordbær på trappa. Dei remonterande bera kom litt seint i gang og dei har berre heldt fram med å bløma og setja nye bær. Og me har konkurrert med småfuglane om kven som får lov å eta jordbæra. Sommarfuglbusken vår likte seg óg utover hausten og kom med nye blomar i oktober.

Oktoberjordbær


Skjalg like oktoberjordbær

Sommarfuglbusken i oktober
Ein dag me gjekk på tur med Maia og Oma så fann Skjalg ei einsleg lita blåklokke. Ho sto i vegkanten og bare venta på at nokon skulle ta ho med heim. Og det gjorde altså me. Diverre likte ho seg ikkje inne og overlevde kun ein dag i vatn.

Oktoberblåklokke
Sjølv om det var to månadar til jul så kom brått nissen på besøk til oss. Eg trudde nissen likte risengrynsgraut, men vistnok så like han pølsestappe óg.

Nissebesøk i oktober
Maia har i det siste, dvs sidan ho hadde løpetid i august/september drive å stukke av. Ho klatre over rekkverket på altanen og hoppe ned. Me har no sett opp band på altanen slik at ho kan vera ute men med avgrensa frihet. Frihet under ansvar fungere ikkje på Maia. Men band på altanen virke heller ikkje. Til trass for at ho står fast så klatre ho over og ned på plenen. Men no kjem ho heldigvis ikkje så langt.

Maia, i band, har prøvd å stikka av
“Knask eller knep”
Anten ein like det eller ikkje. Halloween er komen. Og i staden for å vera skikkelig SurpompMarianne, så har eg bestemt meg for å gjera det til ein hyggeleg haustkveld. Så i år sto det to graskarlykter på trappa vår. Og framleis er med det einaste huset i heile byggefeltet som set ut graskarlykter. Var litt fleire som kom for digg i år enn det var i fjor. Eg tok med tørris frå jobb då me fekk ein pakke like før allehelgenskveld. Og eit rykande graskar på trappa var suksess.

Eit litt trist og overraska graskar

Tørris er fint for å gjera eit graskar litt meir skremmande