Marianne – ei husmorspire?

Om Livet i Heimen

Gjensynsglede 25. september 2009

Lagra i: Kvardag, Maia og Oma, Marianne — Marianne @ 20:33

Det var foreldremøte i barnehagen til Skjalg no i veka, og eg var den som vann (eller tapte) kampen om å vera utsendt forelder på møtet. Møtet handla om hausten, dagsrytma, hugs-nok-byttekle. Og om det ein opplever i gardsbarnehagar på hausten. Nemleg slakting. Det er slakta og flådde hjort rett som det er i fjøset no og eg synest det er bra dei får sjå kor maten kjem frå. Og ikkje minst er det perfekt når tema for tida er “helse og kropp”.

Foreldremøtet varte ikkje så lenge og eg var heime to timar etter eg reiste. Maia og Oma derimot, opplevde fråveret mitt som evigvarande. Dei vart overbegeistra då dei såg meg att – endo gladare no enn då eg kom heim frå Moskva. Dei hoppa rundt meg, logra og skulle kosa. Og Oma måtte på fanget mitt! 55 kg på fanget er litt av eit syn

Oma er så glad for at eg er heime at ho må opp på fanget og kosa

Oma er så glad for at eg er heime at ho må opp på fanget og kosa

 

På tur til Fjell Festning 20. september 2009

Lagra i: Maia og Oma, På Tur — Marianne @ 21:31
Tags: ,

Fjell Festning er eit festningsanlegg som vart bygd av tyskarane under andre verdskrig. I dag er anlegget rusta opp, er museum med kafé og omvisning og er ein del av MuseumVest. Og det er ein fin tur på tre km frå riksvegen. Det er ikkje langt å køyra for å koma dit, men me er alt for lite flinke til å gå til festningen på tur. Me vel ofte lettaste utveg, nemleg å tusla opp i feltet med Maia og Oma. Både for oss og ikkje minst for dei, så er det betre om me køyre eit lite stykke og så går ein lengre tur.

I dag gjorde med akkurat det! Fekk passa inn turen vår mellom regnbygene slik at me ikkje vart våte og eg slapp tørka våte hundar når me kom heim. Ein anna grunn til at me gjekk tur idag var for å plukka rognebær. Johan Ludvig har ein plan om å laga rognebærgele. Og bytta til oss litt viltkjøt.

Oma og Johan Ludvig går raskare enn oss andre

Oma og Johan Ludvig går raskare enn oss andre

Skjalg gjeipe til mammaen sin. Makan altså!

Skjalg gjeipe til mammaen sin. Makan altså!

Skjalg og Johan Ludvig! Oma lure på kva Maia lukta nede i skråningen

Skjalg og Johan Ludvig! Oma lure på kva Maia lukta nede i skråningen

Ei glad og fornøyd Maia som fekk gå laust heile turen. Og fekk masse godbitar for å gå fint

Ei glad og fornøyd Maia som fekk gå laust heile turen. Og fekk masse godbitar for å gå fint

Rognebær! Me (dvs Johan Ludvig) skal laga rognebærgele i år

Rognebær! Me (dvs Johan Ludvig) skal laga rognebærgele i år

 

Dei blir større 17. september 2009

Lagra i: Skjalg, Skjalg sin Solsikke — Marianne @ 21:53
Tags:

Etter at solsikkene til Skjalg vart planta om og fekk meir næring, så skaut dei i veret. Dei trivst, må bindast fast og me innser at dei kan faktisk blir ganske høge no. Desse bileta er frå 31. juli så ikkje heilt nye.

Solsikkane til Skjalg stortrivst

 

Kakebesøk 12. september 2009

Lagra i: Kvardag, Marianne, Skjalg — Marianne @ 16:57
Tags:

I dag inviterte Skjalg mammaen sin på kakebesøk på rommet sitt. Me åt appelsinsjokoladekake og drakk bringebærte og koste oss

Skjalg har invitert på kakebesøk på rommet sitt

Skjalg har invitert på kakebesøk på rommet sitt

 

Husmåling 11. september 2009

Lagra i: Huset, Johan Ludvig, Skjalg — Marianne @ 14:36

I fjor skulle me måla huset vårt. Var altså planen. Me hadde funne ut kva farge me skulle ha og kjøpt eit lite spann for å testa ut. Men me fekk aldri testa og huset vart ståande med same gråfargen det hadde då me kjøpte det.

Huset (og hagen) i juli 2006. Me hadde akkurat flytta inn og ingenting var gjort.

Huset (og hagen) i Skjalg sin barnedåp i juli 2006. Me hadde akkurat flytta inn og ingenting var gjort.

For då me starta på same maleprosjektet i år, så fann me ut at fargen me hadde valt ikkje var den finaste likevel. Så i år blei det bestemt at huset skulle bli oransje. Pappa kom oppover og hjalp oss med fyrste strøket slik at det gjekk litt raskare å mala.

Ganske mange hus i nabolaget vårt har blitt malt i år og i fjor. Eit overveldande fleirtal har velt å endra farge til grått. Så då er me veldig glad for at me endra frå grått til ein farge som er varmare og lyser opp her ute.

Skjalg har henta rulla og skaftet og er klart til å starta for dagen.

Skjalg har henta rulla og skaftet og er klart til å starta for dagen.

Godt i gang

Starten

Godt i gang!

Godt i gang!

Må sjekka korleis det går med Bestefar

Må sjekka korleis det går med Bestefar

Maling krev full konsentrasjon

Maling krev full konsentrasjon

Det var grått og no blir det oransje

Det var grått og no blir det oransje

No var det ikkje Skjalg som malte heile huset då, men han hjalp godt til. Derimot så ville han ikkje male andre strøket fordi han då ikkje kunne sjå at det endra farge.

Pappa hjelp oss med fyrste strøket

Pappa hjelp oss med fyrste strøket

No er huset ferdig malt og det gjenstår å få malt vinduskarmar og dører.

No er huset ferdig malt og det gjenstår å få malt vinduskarmar og dører.

 

Laktosefritt! 3. september 2009

Lagra i: laktosefritt — Marianne @ 22:40
Tags: , , , ,

Endeleg lansere Tine eit laktosefritt produkt i Noreg. Sverige har hatt det lenge og Finland enno lengre.

Eigentleg burde eg ropt høgt hurra! No kan me laga mat her i heimen utan å nytta havre- eller rismjølk. Men til kva pris er det? Jo, 30 kroner (og meir) for ein liter mjølk. Det er 10 kroner meir enn både laktoseredusert mjølk og havre- og rismjølk. Me har allereie eit fordyra kosthald og skal me byrje bruke laktosefri mjølk til drikke og i matlaging, så blir det enno dyrare.

Prisen er no ein ting. Men utvalet Tine gjev oss er heilt skandaløst! Mjølk og matfløyte er alt.  I Sverige kan ein velja og vraka i laktosefrie produkt. Det er ikkje monopol på meieriprodukt slik som i Noreg kor Q-meieriene og Synnøve Finden utgjer framleis ein minimal del av marknaden. Det er altså ikkje berre ulike produkt å velja mellom men óg ulike produsentar; Arla, Skånemejerier og ikkje minst Valio.

Hadde me budd nærare ei grense mot Sverige eller Finland, så hadde me heilt klart reist austover på handletur med jamne mellomrom. Ikkje for å kjøpa sprit og billig kjøt, men rett og slett for å kjøpa laktosefrie produkt. Ettersom det er relativt langt å køyra til Sverige så må me altså innfinne oss med Tine sitt utval av laktosefritt. Eller me må dra på jobb i Sverige og fylla opp kofferten før me reise heim.

Prevalensen av laktoseintoleranse varierer mellom ulike land og verdsdelar. Kretchmer har rapportert at 5% av svenskar har laktoseintoleranse, eit av dei lågaste tala i verda, medan finnane har 18% (Kretchmer N (1972). “Lactose and lactase”. Sci. Am. 227 (4): 71–8). I den samiske befolkninga i Russland og Finland er prevalensen av laktoseintoleranse mellom 25 og 60% (Kozlov A, Lisitsyn D (1997). “Hypolactasia in Saami subpopulations of Russia and Finland”. Anthropol Anz 55 (3-4): 281–7)

Utbreiing av laktoseintoleranse

Utbreiing av laktoseintoleranse

Tine sitt utval

Laktosefri matfløyte og laktosefri lettmjølk. Ikkje akkurat imponerande.

Valio sitt utval

Mjølk

Kremfløyte og matfløyte

Yoghurt

Crème fraiche, cottage cheese, fil og gräddfil

Smør, “de goda” og matyoghurt

Salatost, smøreost og vaniljesaus

 

På jobb i Moskva 29. august 2009

Lagra i: Marianne, Moskva — Marianne @ 13:51
Tags: , , , , ,

Obs, inneheld fagnerding

Forutan å krangla med det russiske tollvesenet, så var planen å jobba medan eg var i Moskva. Laboratoriet eg er på hos Russian Academy of Medical Sciences (RAMS), er ein proteomikklab. Det vil sei dei jobbar med alle proteina i eit spesielt vev, celle eller heile organisma, på ein gong. Å jobba med proteomikk er både tidkrevande og resurskrevande. RAMS sin proteomikklab er godt utstyrt og innheld ei rekke (svært dyre) instrument.

  • Fleire Ultraflex (MALDI TOF/TOF) frå Bruker Daltonics
  • FTMS frå Bruker Daltonics
  • Q-TOF frå Agilent
  • Triple quadropole frå Agilent
  • Ion trap, men eg hugse ikkje produsenten
  • Prøvehandteringsrobot frå Hamilton
  • Fryseskåp frå Hamilton
  • 2D-utstyr frå Bio-Rad
  • Og ei rekke anna proteomikkutstyr/instrument

Dei har altså utstyr for fleire titals milionar Euro på denne laben. Utstyret er finansiert, så vidt eg forsto, frå den russiske regjeringa. Derimot får ikkje Russian Academy of Medical Science pengar til å driva laboratoriet derifrå, dei må hentast utanfrå akkurat som i Noreg. Så ein viktig del av arbeidstida går med til å søke etter pengar. I tillegg fungerer dei som ein servicelab og utfører analyser for dei som treng det, mellom anna FSB (tidlegare KGB).

Av alt utstyret som var på proteomikklaben, var det nok fryseskåpet frå Hamilton Storage Technologies som fanga interessa mest. Dette fryseskåpet har ein robot som plassere prøveboksane som er utstyrt med strekkode. Det kan plasserast 1000 boksar til kryorøyr, noko færre dersom det vert nytta boksar til røyr med 15 og 50 ml. Eit heilautomatisk fryseskåp. Så lenge du veit kva for ein boks prøven er sett ned i, så forsvinn ikkje boksen frå skåpet. Andre kan ikkje flytta på boksen medan dei leite enn sin eigen boks. Perfekt! Og det beste av alt er at det kan koblast ein nitrogentank til fryseskået. Dersom temperaturen stig vil ein ventil opnast og skåpet fyllast av flytande nitrogen og temperaturen vil halda seg låg i fleire dagar. Prøvane treng altså ikkje flyttast, og i samband med det risikera tingin, medan fryseskåpet blir reparert.

Det ultimate laboratoriefryseskåpet! Eit minus 80-skåp som kan koblast til flytande nitrogen dersom det blir straumbrot.

Det ultimate laboratoriefryseskåpet! Eit minus 80-skåp som kan koblast til flytande nitrogen dersom det blir straumbrot.

Laboratoriet har altså utstyr for fleire titals milionar Euro. Men å bruka 100 rublar på ein doring, eller litt meir enn det på å fiksa doen. Nei, det kunne dei ikkje.

Unisex-toalettet på Russian Academy of Medical Sciences

Unisex-toalettet på Russian Academy of Medical Sciences

 

Moskva-Marianne Møte Media 25. august 2009

Lagra i: Marianne, Moskva — Marianne @ 19:56
Tags: , , ,

Facebook som sosialt medium har vore omdiskutert. Aftenposten skreiv 23. juni 2009 om at facebookavhengige får behandling fordi dei bruke så mykje tid på slike sosiale medium og då er det kanskje ikkje så rart at kommunar som til dømes Nærøy i Nord-Trøndelag blokkere for bruk av sosiale medium i arbeidstida. Eller så har ein dei som seier kva ein meiner om sjefen sin på facebook.

Eg har ikkje gjort noko slikt!

Derimot så hadde eg daglege oppdateringar på facebook om korleis det gjekk i Moskva. Eller eigentleg om korleis møte mitt med den russiske tollen var. Desse vart lesne Gro som jobbar på universitetet (eg er sikker på at ho lo godt) og vart deretter vidareformidla til ein journalist. Og vips, så vart eg intervjua og saka kom i På Høyden 13. august.

Fiskeforskning stoppet i tollen

UiB-forsker Marianne Brattås skulle analysere fiskeprotein i Moskva. Men den russiske tollen var ikke interessert i samarbeid.

Les resten her

No syner det seg altså at NRK óg les På Høyden. Eg var knapt nok komen heim til Noreg før NRK ringde på jobb for å snakka med meg. Eg hadde fri, så fekk fyrst kontakt med dei dagen etterpå. Så då vart det innslag i Sveip på NRK2 om forskinga mi og tolltullet.


Moralen her: Ver forsiktig med kva du deler på nett.

 

Troitse-Sergijeva Lavra 18. august 2009

Lagra i: Marianne, Moskva — Marianne @ 13:31

Omlag 90 km nord for Moskva ligg Troitse-Sergijeva Lavra (lausleg omsett til Treenighetsklosteret til den hellige Sergius) i byen Sergijev Posad.

Klosteret vart danna då Sergij Radonezjskij og broren forlot fødebyen og bygde ei trekyrkje på Makovetsåsen og dedikerte ho til den Livgjevande Treenighet. På over 600 år har klosteret vakse til å bli det viktegaste ortodokse klosteret i Russland. Det var fram til 1988 sete for Patriarken då han flytta til Danilovskiyklosteret i Moskva.

Heile historia til Troitse-Sergijeva Lavra kan lesast her. I 1993 kom lavraen på Unesco si Verdsarvliste.

—-

Å reisa til Sergiev Posad var ganske interessant. Eg snakka ikkje akkurat godt russisk. Faktisk snakke eg ikkje russisk i det heile teke. Å finna russarar som snakke engelsk er nesten like vanskeleg som å få meg til å sei ein fornuftig setning på russisk. Vanskeleg, men ikkje heilt umogleg.

Moskva har mange togstasjonar og for å gjera det heile meir forvirrande for oss reisande, har dei plassert tre av dei ved sida av kvarandre. Leningrad, Yaroslavsky og Kazan togstasjonar ligg vegg i vegg ved metroen Komsomolskaya. I tillegg er det tett i tett med kioskar og salsboder og uoversiktelig her. Heldigvis hadde Natali ein lapp til meg med teksten “Sergiev Posad tur-retur” skrive på kyrillisk. Toget skulle i teorien gå frå Yaroslavsky, togstasjonen som låg lengst til høgre. Men eg fann aldri ut kor Leningrad slutta og Yaroslavsky byrja, så til slutt gjekk eg bare opp til ei billettluke, spurte om dama som sat der snakka engelsk og gav ho lappen frå Natali.

Sergiev Posad tur-retur. Eg prøve å få kjøpt meg billett til toget

Så utan at eg kan eit ord russisk eller ho eit ord engelsk så fekk ho forklart meg at billetten kosta 224 rublar, eg måtte gå inn i bygningen bak meg og kjøpa billett i luke 17, 18 eller 19 og så gå ut og ta toget ein av perongane bak ho. Isi-pisi altså. Eg fekk kjøpt billett i rette luka men betalte 181 rublar før eg vart sent ut for å finna rette toget.

Lappen min etter billettkjøpet

Lappen min etter billettkjøpet

Det var ikkje så lett som eg skulle trudd. For det fyrste visste eg ikkje kva endestoppet til toget heitte, så eg visste ikkje kva eg skulle sjå etter. Så etter å ha vandra litt rundt må eg bare spørra om hjelp så eg når toget mitt. Finn ein sikkerhetsvakt, syne billetten min og spør om hjelp. Ut og til venstre og så inn til venstre på perrongen. Jada, det var jo mange perrongar der så eg spørre ei jente om toget mitt men fekk ikkje så mykje hjelp då ho viste meg i den generelle retninga av “der borte”. Gjekk tilbake inn og fann ei anna sikkerhetsvakt og synte han billetten min. Han tok meg heilt til toget og eg kom meg vel ombord og kunne reisa til Sergiev Posad

Billetten min som til slutt fekk meg ombord på rette toget og vel fram.

Billetten min som til slutt fekk meg ombord på rette toget og vel fram.

Klosteret var overveldande. Det var mange turistar men minst like mange pilegrimar som vitja. Og til trass for alle som var der, så var det roleg. Vel, så lenge ein ser vekk frå alle gruppene med italienske turistar som preika høgt og masse og ringde med mobiltelefon inne i katedralen.

Sør for lavraen ligg Den Evige Flamme til minne om dei omkomne under Andre Verdskrig

Sør for lavraen ligg Den Evige Flamme til minne om dei omkomne under Andre Verdskrig

The Canopy over the Cross and holy water basin

"The Canopy over the Cross and holy water basin"

Kapellet-over-Kjelda vart bygd over ei kjelde som vart oppdaga i 1644

"Kapellet-over-Kjelda" vart bygd over ei kjelde som vart oppdaga i 1644

Cathedral of the Dormition. Katedralen er bygd som ein kopi av Moskva Kreml Dormition

"Cathedral of the Dormition". Katedralen er bygd som ein kopi av Moskva Kreml Dormition

Cathedral of the Dormition

"Cathedral of the Dormition"

Ein sommarfugl frå klosterhagen.

Ein sommarfugl frå klosterhagen.

St. Niconkyrkja. Erkebiskopen i Novgorod, St. Serapion, døydde i lavraen i 1516 og er gravlagd her. St. Serapion sitt telt er reist over gravstaden

St. Niconkyrkja. Erkebiskopen i Novgorod, St. Serapion, døydde i lavraen i 1516 og er gravlagd her. St. Serapion sitt telt er reist over gravstaden

Klokketårnet er 87,3 meter høgt. Tsarklokka (72 tonn) er den største fungerande klokka i den russiskortodokse verda. I nederste etasje er ein kunstbutikk

Klokketårnet er 87,3 meter høgt. Tsarklokka (72 tonn) er den største fungerande klokka i den russiskortodokse verda. I nederste etasje er ein kunstbutikk

Sergiev Posad er ikkje utelukkande religiøs. Lenin var å finna her óg

Sergiev Posad er ikkje utelukkande religiøs. Lenin var å finna her óg

Å koma seg heim att til Moskva var ikkje like vanskeleg. Eg hadde reist med ekspresstoget til Sergiev Posad og måtte løysa ny enkeltbillett for returen. Ikkje så lett, men eg fekk det til til slutt. Toget tilbake var lokaltog, stoppa på kvar minste stasjon og tok meir enn dobbelt så lang tid som ekspresstoget.

Eg gjorde meg elles nokre interessante togobservasjonar. Skohelane vart høgare og skjørtelengda kortare etterkvart som me nærma oss Moskva. Det kom på seljarar som tilbydde dukar, nakkeputer og augemasker, ikon og andre nødvendigheter på tur inn til Moskva. Romfolket i Moskva er flinkare til å spele trekkspel og synga enn dei frå Romania som underheld i Bergen. Ja, det var tre ulike sangopptredenar på togturen korav eit par faktisk var dyktige.

Vel tilbake i Moskva reiste eg heile vegen gjennom byen til det store kjøpesenteret like ved Kievskaya metrostasjon. Dette er kjøpesenteret for dei med MASSE pengar, meir enn eg nokon gong kjem til å få. Det var tre butikkar der som min økonomi tillot meg å handla i: Zara, BodyShop og Lush. Er reiste altså gjennom heile Moskva for å handla på Lush – badekaret eg hadde måtte jo utnyttast. Og då eg endeleg kom fram, så var butikken stengd!! Makan. Eg blei ein smule sur då ja.

Sliten Marianne etter ein lang dag med sightseeing og ein stengt Lushbutikk.

Sliten Marianne etter ein lang dag med sightseeing og ein stengt Lushbutikk.

 

Turist i Moskva – Den Raude Plass og Kreml 16. august 2009

Lagra i: Marianne, Moskva — Marianne @ 12:23
Tags: , , , , ,

Sidan me ikkje kunne koma på jobb før klokka var mellom 11 og 12, så seie det seg sjølv at det var vanskeleg å vera turist på ettermiddagen slik planen var. I staden sto me opp tidleg, eg gjorde i alle fall eit forsøk på det, og var turist på morgonen før me skulle på jobb.

Ingen kan reisa til Moskva utan å besøka den Raude Plass. Vasiliyakatedralen er nok den mest kjende bygningen på den Raude Plass saman med Leninmausolet og handlesenteret GUM.

Vasiliyakatedralen

Vasiliyakatedralen

Vasiliyakatedralen

Vasiliyakatedralen

Vasiliyakatedralen

Vasiliyakatedralen

Kjøpesenteret GUM

Kjøpesenteret GUM

Den Raude Plass mot Kreml og Leninmausoleet

Den Raude Plass mot Kreml og Leninmausoleet

Den Raude Plass mot Historisk Museum og Oppstandelsesporten

Den Raude Plass mot Historisk Museum og Oppstandelsesporten

Marshal Zhukov. Hesten hans trampa på ein nazivimpel under Seierparaden i 1945

Marshal Zhukov på Manezhnaya ploshchad. Hesten hans trampa på ein nazivimpel under Seierparaden i 1945

Planen var å vitja Kreml og sjå bygningane der før eg reiste heim. Men å stå i kø på 50 meter for å kjøpa billett for deretter å stilla meg i ein ny kø på 200 meter som gjekk svært seint framover, så var ikkje så veldig fristande. Når billetten i tillegg kosta 700 rublar og dekka inngang i bygningane som eg i utgangspunktet ikkje var interessert i, så droppa eg Kremlbesøket. I staden gjekk er rundt i Aleksanderhagen som ligg på vestsida av Kreml.

Mellom meg og Kreml er det stor trafikk og 5 felt i kvar retning og eit kryss. Eg måtte gå ein km omveg for å koma meg over vegen

Mellom meg og Kreml er det stor trafikk og 5 felt i kvar retning og eit kryss. Eg måtte gå ein km omveg for å koma meg over vegen

Den kortaste av køane for å koma inn i Kreml. Eg orka ikkje køståing, så tusla i Aleksanderhagen i staden

Den kortaste av køane for å koma inn i Kreml. Eg orka ikkje køståing, så tusla i Aleksanderhagen i staden

Poteshniypalasset sett frå Aleksanderhagen

Poteshniypalasset sett frå Aleksanderhagen

Treenighetstårnet. Inngangen til Kreml går gjennom denne

Treenighetstårnet. Inngangen til Kreml går gjennom denne

Monumentet over Revolusjonære Tenkarar

Monumentet over Revolusjonære Tenkarar

Scene frå eit russisk folkeeventyr

Scene frå eit russisk folkeeventyr

Den Ukjente Soldats Grav

Den Ukjente Soldats Grav